Jeg er vokst opp på en relativt liten plass i forhold til Bergen og andre storbyer, og på slike små plasser blir ofte ting veldig regjert av den såkalte janteloven. Dette er iallfall noe jeg har opplevd. Man kan gjerne allerede på barneskolen merke at det er noe gale og at man ikke passer helt inn, at folk dømmer deg litt uten grunn. Gjerne fordi du har egne meninger eller ikke liker de samme klærne som resten av jentene i klassen din. Det jeg la mest merke til var at det å drive med noe som ikke alle andre drev med, det var ikke helt innafor, spesielt ikke om du ikke var en av de populære på skolen eller generelt på øyen, for da ble du ett lett bytte. På en liten plass blir det også veldig "snakkis" om noen gjør noe litt flaut, og folk vil ha noe å snakke om. Ofte tror jeg ikke folk tenker over det som baksnakking, og egentlig heller bare vil vite mer og er nyskjerrig, men fakta er jo at det er baksnakking, og det blir ofte smurt litt tykkere på enn hva som egentlig er sannheten, og da ender man opp med en drøss rykter. Og det er ikke sikkert er så kjekt for den det omhandler.
Jeg merker enda når jeg kommer hjem på besøk at det er mye sladder og mye "hun gjorde det" og "hørte du at han sa det?" og det er helt greit, for det er veldig vanlig her hjemme. Jeg skal ikke si det ikke er vanlig i storbyer heller, for det er det, men ikke i like stor grad, for alle kjenner ikke alle. Dette er nok en av hovedgrunnene til at jeg ikke ville at Thilde Alexandra skulle bo her til hun var mer en 5 år, og skulle begynne på skolen, rett og slett fordi jeg ikke liker miljøet som er her. For mange så er miljøet kjempe bra, om du liker de rette klærne og ikke har så sterke meninger, men om du er litt outsider som liker å drive med ditt, da er det egentlig like greit å flytte i mine øyne.
Men hvorfor er det blitt slik? At alle skal ha nesen langt opp i andre sine saker. Jeg synes på mange måter det er gått litt over stokk og stein, når det folk helst vil snakke om er andre sitt privatliv. Nå tror ikke jeg at jeg er noe spesielt snakkis, jeg håper iallfall folk har bedre ting å snakke om enn meg, haha. Men jeg vet at i ungdomsmiljøet så er det veldig slik. Og det er ikke ett sunt miljø. Barn og ungdommer skal få lov til å utvikle seg slik de vil og være den de er uten å bli dømt for det. For helt ærlig, hva har klesstilen til nabojenten med deg å gjøre? Egentlig ingenting. Og hva har hobbyen til sidemannen i klassen din med deg å gjøre? Heller ingenting. Jeg skjønner det kan være interresant å snakke om, men det betyr ikke at personen det angår synes det.
Vi lever i en generasjon der psykiske lidelser er voksende, og tallene har aldri vært så høye før, kan dette være noe av årsaken? Ja, det tror jeg absolutt, når man blir utsatt for ett press ikke bare på skolen om å være perfekt, men også i alle andre sammenhenger i hverdagen for å ikke bli snakket om eller lagt rykter om, da blir det mye. Eller kanskje de som blir baksnakket, som får rykter slengt ut om seg, jeg har vært en av de, og det er ikke kjekt å dra på skolen å føle alle stirrer, og du føler alle snakker bak ryggen. For det skal ikke mer til enn at noen får personer gjør det, før man føler alle gjør det. Og det er ikke bra for ungdommen, eller barna. Jeg tror ikke dette er et nytt problem som nettopp er kommet, det har nok vert her i mange år, men jeg tror absolutt det er blitt verre med årene ja. Og jeg tror ikke sosiale medier hjelper.
Så mitt rop til alle der ute, slutt å la andre personer sitt privat liv være ditt hovedtema. Slutt å bry deg om hva nabojenten går med, og la nå sidemannen din ha den hobbyen han vil uten at du skal snakke med kompisene dine om det? Jeg for min del har lært meg å ikke bry meg om hva andre sier og tenker om meg, men jeg gjorde ikke det på ungdomsskolen, eller barneskolen, kanskje heller ikke i begynnelsen på videregående. Jeg droppet ut første året på videregående, og endte opp med å flytte til Bergen høsten etter på, der kunne jeg være meg selv, og jeg kunne finne ut hvem jeg var, og det var gull for meg. Jeg håper så inderlig at folk kan få denne kjangsen uten å måtte flytte til en annen by.
To gyldne regler jeg har fått fra mamma er
Hvis du ikke har noe fint å si, ikke si noe i det hele tatt.
Vær mot andre, som du vil at andre skal være mot deg.
Jeg tror at hvis alle kan prøve å følge dette litt, ikke helt, for det kan for mange bli vanskelig, men gjør så godt du kan, så kommer det i seg selv til å hjelpe mye.
